Mengdetrening: privat øvelseskjøring eller trafikkskole?
To søsken kom til oss for å lære seg å kjøre. Storesøster valgte å bare bruke trafikkskole. Lillebror ble belært gratis av faren i nesten ett år før han hadde første time hos oss. De endte opp med to helt forskjellige opplevelser, og ingen av dem hadde gjort det de skulle.
Familien Andersen meldte seg på trafikalt grunnkurs hos oss to år på rad. Datteren Linn var først ute. Hun var seksten år og en typisk forsiktig elev. Da hun begynte med kjøretimene var hun nervøs for hver eneste rundkjøring. Faren hennes, som var en god sjåfør og en tålmodig type, tilbød å øve med henne mellom timene. Linn takket nei. Hun ville heller bare bruke instruktøren sin, sa hun. Det føltes mer riktig.
Linn brukte 26 betalte kjøretimer hos oss før hun var klar for oppkjøring. Det er mer enn dobbelt så mange som anbefalt. Hun besto på første forsøk, men opplæringen hennes kostet familien rundt 50 000 kroner.
Halvannet år senere meldte broren Magnus seg på grunnkurs. Han hadde sett storesøsterens regning. Han bestemte seg for det motsatte. Han skulle øvelseskjøre privat med faren så mye som mulig.
Det Magnus ikke skjønte på forhånd
Magnus øvde privat i åtte måneder før han kom tilbake til oss for kjøretimer. Han hadde kjørt rundt 70 timer med faren. På papiret var det imponerende. Det burde gjort ham klar for oppkjøring nesten umiddelbart.
Det var det ikke. Allerede på første time så jeg det. Magnus hadde dårlige vaner. Han signaliserte for sent. Han hadde overtatt sine egne foreldres kjørestil, som var trygg, men hadde noen små unoter. Han plasserte seg feil i rundkjøringer fordi han alltid hadde gjort det, og ingen hadde korrigert ham. Han brukte håndbrekken litt for ofte. Han forsto trafikken godt, men teknikken trengte å resettes.
Vi brukte de første fire timene på å rette opp ting jeg ikke skulle ha brukt tid på. Magnus likte det ikke. Han var sikker på at han kjørte fint, og det gjorde han egentlig. Faren hans hadde lært ham å være trygg. Men trygg er ikke det samme som riktig på en oppkjøring.
Hva mengdetrening faktisk er
Statens vegvesen anbefaler 120 timer mengdetrening før oppkjøring. Det er ikke fordi de tror du trenger så mye for å bestå. De anbefaler det fordi forskning viser at folk som har 120 timer bak seg får langt færre alvorlige ulykker det første året som ferske sjåfører.
120 timer er et tall mange foreldre blir overrasket over. Det høres umulig ut helt til de begynner å regne. To timer i uka i ett år er hundre timer alene. Hvis dere kjører til hytta, til besteforeldrene, til skolen om morgenen, blir det fort mange timer på et halvt år.
Pluss den tiden eleven sitter ved siden av deg og ser hvordan du kjører. Det teller også, selv om sensoren ikke spør.
Det vi gjør, og det dere bør gjøre
Det Linn og Magnus burde ha gjort er det vi anbefaler de fleste familier. Bruk trafikkskolen til å lære den korrekte teknikken og det sensorene leter etter. Bruk privat øvelseskjøring til å bygge volum og rutine.
I praksis betyr det 12 til 20 timer hos oss og 30 til 50 timer privat. Da har eleven både korrekt teknikk og volum nok til å være avslappet bak rattet på prøvedagen.
120 timer er et ideal, ikke et krav. Vi har sett elever bestå med 60 timer godt fordelt mellom by, motorvei og kveld. Vi har også sett elever stryke etter 150 timer rundt samme nabolag.
Reglene for privat øvelseskjøring
Mange foreldre vet ikke nøyaktig hva som kreves for å øvelseskjøre privat. Reglene er enkle. Eleven må være fylt seksten år. Eleven må ha fullført trafikalt grunnkurs. Bilen må være forsikret for øvelseskjøring, noe forsikringsselskapet ofte tilbyr gratis hvis du gir dem beskjed. Ledsageren må være fylt tjuefem, ha hatt førerkort i minst fem år, og være edru og uthvilt.
Det er det. Ingen ekstra papirer, ingen registrering, ingen avgift. Bare en L-skilt på bakruten og en voksen i passasjersetet.
Hva dere bør øve på når dere først er ute
Det første året etter førerprøven dør flest unge sjåfører i situasjoner som var lite øvd på. Det er motorveiskjøring, særlig sammenfletting i høyere fart. Det er glatt vei på høsten og vinteren. Det er kjøring i mørket. Det er trange parkeringssituasjoner. Det er rundkjøringer med mange utganger.
Hvis dere som familie kan velge ruter som inkluderer disse situasjonene, gir det eleven mengdetrening på det som faktisk betyr noe for sikkerheten senere. En tur til hytta som inneholder motorvei i mørket på en lørdagskveld i november er gull verdt.
Slik gjør dere det best mens dere kjører sammen
Magnus' far gjorde noe riktig som mange foreldre ikke gjør. Han avtalte fokuset før de satte seg i bilen. I dag øver vi på rundkjøringer, sa han. Eller, i dag skal du planlegge ruten. Det gjorde turene mer målrettede og mindre tilfeldige.
Det vi pleier å si til foreldre er fire enkle ting. Ikke overprat når eleven kjører, gi dem plass til å tenke. Gi tilbakemelding etter turen, ikke under. Bytt på hvem som planlegger ruten. Og ikke gjør den samme runden hver gang. Variasjon er der hjernen lærer.
Hvordan det gikk med Magnus
Magnus tok fjorten timer hos oss til slutt. Vi rettet opp teknikken, øvde på de spesifikke tingene sensorene leter etter, og lot ham fortsette med faren mellom timene. Han besto på første forsøk, og familien hans hadde brukt litt over 38 000 kroner. Mye mindre enn Linn, og med en bedre fundamentert sjåfør som resultat.
Det er kombinasjonen som fungerer. Hvis du planlegger å gå begge veier, ring oss på 91 00 00 27. Vi tar gjerne en samtale tidlig om hvordan du kan dele opp timene mellom oss og familien.
